Swaziland?

Det er ikke så veldig mange i Norge som vet at det finnes et lite kongedømme i Sør-Afrika med navnet Swaziland. Jeg skal ærlig innrømme at for ett år siden visste heller ikke jeg om Swaziland. Da jeg først fant ut om UWC, var drømmen å komme inn på skolen i Wales og bo i et slott. Det å komme inn i Swaziland var ikke noe jeg tenkte på en gang. Men omtrent 2 uker før intervjuet klikket jeg meg inn på bloggen til Lise som nå er andreåring på Waterford Kamhlaba og forelsket meg raskt i skolen og tanken om å bo i Swaziland. Det som tiltrekket meg først var CAS aktivitetene. Swaziland er et land med mange utfordringer og er blandt annet et av landene i verden som er mest rammet av Hiv og Aids. Det er regnet ut at over 25 % av den voksne befolkningen er hivsmittet. Dette skaper selvfølgelig store problemer. Andelen foreldreløse barn er alt for stor i Swaziland. Jeg har lenge vært interressert i ulandspolitikk og det å faktisk kunne se hvordan mennesker lever i et land hvor gjennomsnittet for levealder er 50 år var noe som gjorde at jeg ønsket meg til Swaziland. Alt dette resulterer i mange spennende og utfordrene Service-aktiviteter.  En annen grunn til at jeg ville gå på Waterford Kamhlaba var fagene. Jeg har alltid vært en samfunnsfag-person og WK tilbyr både Psykologi, Historie og Antropologi. Om jeg kunne hadde jeg valgt å ta alle men uansett er jeg veldig fornøyd med fagene jeg kan velge mellom. Og så er jo det utrolig kult å kunne bo i et sted du aldri har vært før og sikkert aldri hadde besøkt om det ikke var for UWC.

Swaziland:

– et av de siste eneveldige kongedømmer i verden. Det er kongen som utnevner statsministeren og flere av representantene i regjeringen og parlamentet

– et av de minste landene i Afrika og har ca 1.2 millioner innbyggere

– befinner seg på den sørlige halvkule (som er grunnen til at skoleåret begynner i januar) – Språket som er mest brukt er SiSwati, men Engelsk er også et viktig språk

– Kongen har 15 koner og velger en ny hvert år

– klapp for at den eneste UWC skolen i Afrika ligger i Swaziland! way to go! og at skolen ble opprettet som et alternativ til Apartheid.

– Hurra for at swaziland ikke har pollen! (dere aner ikke hvor glad jeg ble da jeg hørte dette)

Dette var noe av det jeg fant om Swaziland på nettet. Nå kan jeg ikke vente med å faktisk oppleve Swaziland.

sz

Advertisements

16 dager

Iben (vennine, uwc Italia) – Yo. du drar om sånn ikke lenge

Selv om jeg teller dager er det akkurat som om det kommer som et sjokk når andre nevner hvor lenge det er til jeg drar. Jeg har ventet i det som føles som en evighet. Fra da jeg fikk brevet i mars har jeg bare tenkt chill, det er over 8 måneder til syykt lenge å vente osv. Nå er det snakk om 2 uker. Så, hvordan føles det Lisa? Er du ikke spent? Angrer du? Bare litt? Gruer du deg eller gleder du deg? Det enkle svaret her er «ååh ja gleder meg kjempemasse, og ja det kommer til å bli en opplevelse». Sannheten er at akkurat nå vil jeg grine og juble samtidig. Tror fortsatt jeg vil juble mer enn jeg vil grine but still. Det har gått opp for meg at jeg skal være så lenge vekke fra vennene mine og familien min som jeg vanligvis ser daglig. Jeg kommer til å gå glipp av 18-årsdagen til noen av mine nærmeste. Samtidig vil jeg juble fordi jeg skal begynne på UWC som lenge har vært drømmen. Det er ikke lenge til jeg skal møte de personene jeg har skypet med siden april og jeg gleder meg til å sitte meg på flyet med Hilde, Markus og Lise. Jeg gleder meg til å se skolen og Swaziland, møte folkene, begynne med fagene (untatt matte for der kommer jeg til å slite) alt i alt så gleder jeg meg til hele opplevelsen. Og jeg vet at det kommer til å være oppturer og nedturer (klisjé) men jeg er sikker på at det kommer til å gå fint.

IMG_2526

Ellers da?

Å glede meg er ikke alt jeg gjør om dagene. Jeg jobber nesten hver dag og går på skolen når jeg kan. Det er mange papirer som må fylles ut og sendes. Jeg har kjøpt meg en stor, grønn koffert og skal snart kjøpe meg en stor tursekk. Jeg har tatt vaksiner (smittevernskontoret har blitt mitt andre hjem). I november deltok jeg på uwc-infomøte hvor jeg fortalte litt om søknadsprossesen til de potensielle søkerene. Det var faktisk veldig mange som kom og det var utrolig kult å se. Alumniene fortale om sine opplevelser på uwc og også litt generelt om hva uwc er. Iben, som er co-yearen min kom hjem fra Italia for noen dager siden og vi har allerede hengt masse. Vi har selvsagt snakket mye om uwc og hvor fantastisk hun  har hatt det dette halvåret. Selv om det har vært kjipt å vente til tider og jeg har vært såå misunnelig på de andre norske uwc-erene, begynner jeg å nyte dette halvåret. Å ikke måtte tenke på skolen et halvt år og heller jobbe har vært over gjennomsnittelig greit. Jeg føler også at jeg setter litt mer pris på vennekvelder og familiekvelder nå. Planen fremover er å feire jul med familien, være med venner og prøve å slappe av litt. I begynnelsen av januar får jeg besøk av Lise (andreåring) og en venn av henne fra Swaziland. Det blir sikkert kjempekjekt!  Akkurat nå kunne jeg faktisk ønske jeg hadde litt mer tid, men nå får jeg bare nyte de dagene jeg har igjen. Snakkes i Swaziland! (eller kanskje før)

.

Update i ventetiden

ca 220 dager igjen!

Siden sist har det at jeg om et halv år skal flytte til Swaziland begynt å gå litt mer opp for meg. Men det er fremdeles litt uvirkelig. Det er alltid like gøy å møte bekjente og etterhvert fortelle at du neste år skal gå på skole i Afrika. Jeg har begynt å glede meg utrolig mye etter å ha snakket med noen av de andre folkene som jeg skal gå på skole med. Vi har allerede skypet 5-6 ganger og de virker superkule! Jeg kan ikke vente til å møte dem! 

Jeg feiret bursdagen min forrige uke med mine herlige venner. Det var absolutt en verdig feiring med tanke på at jeg ikke kan feire bursdagen i Norge før om 3 år. Jeg innså hvor mye jeg kommer til å savne disse fantastiske folkene og begynnte selvfølgelig å hylgråte da jeg fikk verdens fineste fotobok. OG de hadde til og med spleiset på polaroidkamera til meg!!

 

Bilde

  Razikasangen «Oslo» med skrevet om

Bilde

Bilde

 Polaroidkameraet har allerede blitt hyppig brukt

 

Jentene fra Bergen som skal på UWC (minus Fanny) spiste taco hos meg for ikke så lenge siden. Det var utrolig koselig! Kan ikke tro at de skal flytte om tre måneder!  

Bilde

Bergensjentene: Iben (Italia), Nora (USA) og Emma (Hong Kong). Fanny, vi savnet deg!!

 

Det er også snart sommerferie!!! Jeg føler vel at jeg har tatt litt ferie allerede og at alt som er igjen er et par med unødvendige skoledager. Det er bare 9 dager til introhelgen i Oslo. Jeg gleder meg supermye til å treffe de 39 andre som skal på UWC, henge med mine swazifolk Hilde og Markus, reise til Oslo med bergensjentene og til å sitte på tog hjem igjen med Iben og Fanny! Mamma gleder seg også veldig mye til foreldremøte om dere lurte.

me preikast!

Et nytt eventyr venter!

– Om 9 måneder i Swaziland!!!

For to dager sidenn satt jeg i Fransktimen og ante ingen fare da det tikket inn en melding fra Mamma. «Du har fått en brun konvolutt fra Vest-Agder» Jeg gikk umiddelbart inn i sjokktilstand og grep tak i sidemannen min. Jeg var virkelig ikke klar for å få den beskjeden. Konvolutten skulle jo ikke komme så fort. Jeg fikk enda en melding der mamma spurte om hun kunne åpne brevet. De minuttene før neste melding kom var grusomme. Og selv om jeg ikke regnet med å komme inn, så var jeg fortsatt kjempenervøs. «Du har fått skoleplass i Swaziland!» stod det på meldingen. Jeg skrek og løp ut av klasserommet for å ringe til mamma. «Ikke tull med meg nå mamma, tuller du med meg?» Gjentok jeg flere ganger mens jeg gråt. I ettertid tenker jeg på hva de andre elevene som så meg tenkte… Men mamma tullet ikke. Jeg ringte til venninen min Emma som jeg hadde reist med til Intervjuet. Hun var like hysterisk og glad som meg. Men hadde enda ikke sett noe brev. Noen timer etter ringte vi hverandre igjen og jeg fikk vite at hun hadde fått plass i Hong Kong! Det var en utrolig fin dag, og en veldig uventet dag. 

Disse to dagene har jeg brukt på å snakke med mine fantastiske coyears, lest mye om skolen og egentlig bare gledet meg. Jeg føler at jeg har fått meg mange nye venner allerede! På grunn av at Swaziland befinner seg på den sørlige halvkule, starter ikke skolen før i Januar. Så nå blir det 9 måneder med venting. Men det er egentlig helt greit. Hva jeg skal gjøre det halvåret før jeg begynner vet jeg ikke helt enna. Men det skal jeg nok finne ut av ganske snart. 

Vi snakkes!